VLOG / Har du noen gang tenkt deg til Trænafestivalen?

Hei igjen dere!

Nå når jeg publiserte videobloggen min igår tenkte jeg at det hadde vært koselig å legge ut videobloggen min fra Trænafestivalen med en gang. For dere som ikke vet hva Trænafestivalen er så er det en festival på en øy som heter Træna (No shit!!) som ligger i Nord-Norge. At det ligger i Nord-Norge sier alt, det er en nydelig festival med nydelig natur, mennesker, musikk og stemning. 

(Bilde lånt fra visittranea.no)
På bildet over ser du et bilde av øya Træna, det er en relativt liten øy men den har likevell mye å by på. Jeg liker Træna best under festivalperioden. I år dro jeg med 2 av mine beste venninner og vi var innstilt på gode opplevelser, drikke og minner for livet. Vi var utrolig heldige med nesten alle dagene, det var sol og skyfri himmel store deler av oppholdet og det gjorde jo teltopplevelsen mye bedre enn hva den ville blitt med regn hver dag.

Vi fikk med oss artister som Sushi X Kobe, Linda Vidala, Julie Bergan, Aurora, Hkeem og Arif. Jeg angrer aldri på de gangene jeg reiser ut til Træna for å delta på festivalen, detter er mitt andre år på rad og jeg kommer nok i alle år fremover. Under videobloggen kommer det litt bildedryss!!

Håper dere liker det!!







Processed with VSCO with a5 preset







Men helt ærlig, jeg har lest ulike artikler i år som da omhandler Trænafestivalen. Jeg må si at jeg blir direkte lei meg og skuffet når noen velger å gå til VG og publisere deres dårlige opplevelse fra Træna. For å si det slik, det er svært svært få som er misfornøyd med Træna. Altså hva er mulig å ikke like ved Træna? Jeg skjønner det kanskje når du kommer med en innstilling om at det skal være som Palmesus eller Findings, nettop fordi Trænafestivalen er noe særegent og spesielt. Det finnes ingenting som det, du har naturen, mennesker uten fordommer, god musikk, god stemning, drikke i glasset og nydelig vær. Hva mer krever du?? Ta en titt HER for å lese om en som har hatt like godt inntrykk av Træna som de fleste ;)

 

Har du noen gang vært på Trænafestivalen? Kommer du til å dra?

 



 

Videoblogg TB

Hei igjen dere!

Nå har jeg vært hjemme på perm fra militæret en veldig god stund (27 dager for å være nøyaktig), så imorgen er dagen for å dra tilbake til Gardermoen militære flyplass. Tiden har gått utrolig fort og snart har jeg vært der så lenge at jeg skal dimme. Imorgen er det nemlig en måned til karrieren min som vaktsoldat er over, det blir veldig trist men samtidig bra å begynne på studiene med en gang.

Men tilbake til det dette innlegget egentlig skulle handle om, nå er det bare drittvær her jeg bor. Det har regnet i hele dag og store deler igår. Så jeg satt og kikket litt gjennom maccen min igår og fant en videoblogg som rett og slett bare hadde forsvunnet mellom alle bilder og innlegg i fjor. Da jeg satt å så den fikk jeg en veldig god sommerfølelse. Så jeg tenkte derfor, hvorfor ikke vise den til dere når det var det den var ment for uansett?

Den ligger i YouTube-kanalen min, noe jeg etterhvert skal begynne å bruke mer og mer!!

Håper dere liker den og imorgen kommer det en helt ny vlog til dere ♥

 

Hva syntes dere om vloggen?

 

The sound of April

Hei igjen dere!

Tenkte å lage et lite innlegg hvor jeg legger til sanger jeg hører på nå for tiden. Vet jeg har gjort dette for en god stund siden og at det var noe dere likte svært godt. Så derfor legger jeg ut et par sanger som spilles fra høyttalerne mine 24/7 for tiden + at jeg linker til spillelistene mine på Spotify. Håper dere liker det ♥

Noen av sangene ble gjennom Spotify siden de ikke ligger ute på Youtube, men håper dere får til å spille dem!

 

Linker også til min ART-spilleliste HER med uendelige sanger, min 2016-spilleliste HER og min 2017-spilleliste HER!
 

Hva synes du om dette innlegget? funnet noen nye favorittsanger?



 

Hvitt, hvitere, hvitest

Hei igjen!

Nå sitter jeg hjemme i stua mi i det kalde nord og gjør mattelekser, er eksamen om ikke lenge så jeg stresser som aldri før. Jeg fikk perm fra militæret fredags morgen og dro inn til Oslo med en gang jeg hadde muligheten. Der hadde jeg nemlig booket meg enda en ny time hos en salong jeg besøkte for første gang for noen uker siden, nemlig Beauty House Oslo Pilestredet. Det er en skjønnhetssalong som jeg tidligere har skrevet om her inne, jeg er superfornøyd med dette stedet og det er grunnen til at jeg dro tilbake.

Som noen av dere sikkert vet var jeg der sist gang for å bleke tennene mine og det resulterte i et innlegg du kan lese HER!. Hun som hjalp meg sist gang var veldig hyggelig og jeg følte meg svært godt ivaretatt. Jeg bestemte meg for å dra til salongen igjen for å få enda litt hvitere tenner enn det jeg fikk sist. Ikke misforstå, jeg var utrolig fornøyd etter sist gang men det kan alltid bli bedre vet du. Akkurat som sist ble jeg møtt av svært hyggelige og profesjonelle behandlere, heldig som jeg var fikk jeg den samme behandleren som sist, Tina. Tina er en utrolig flink jente og hun er svært opptatt av at du som kunde vet hva som skjer i enhver tid og føler deg trygg og ivaretatt. 

Hun fortalte litt mer om prosessen og hvordan det vil være å ta den for andre gang, jeg er utrolig glad for å ha en slik profesjonell behandler når jeg tar ulike behandlinger. Som sist kom hun også jevnlig og sjekket at alt så bra ut og om jeg trengte noe. Siden jeg tidligere har tatt denne behandlingen før ieg visste hva jeg gikk til var jeg såpass rolig og avslappet hos dem at jeg tror jeg sovnet av noen sekunder. Jeg skvatt nemlig bittelitt av pipingen fra maskinen da den var ferdig. Jeg fikk vann for å skylle bort geleen på tennene og vipps, så var enda hvitere enn sist gang. Jeg kunne nesten ikke tro at det var mulig men det klarte de.

Tina fortalte meg forresten at noen av dere blogglesere hadde kommet innom deres salong for å ta tannbleking etter å ha lest hva jeg har skrevet. Det var utrolig hyggelig å høre og jeg håper at dere som jeg ble utrolig fornøyde. Nå kan du bestille en time hos Beauty House Pilestredet på mail eller telefon og oppgi "ALEJAK" som referanse. Så skal du se at du blir fornøyd!

Processed with VSCO with hb1 preset

Processed with VSCO with hb1 preset


 

Har du lyst på en slik behandling?



 

Trondheim X Friends

Hei igjen dere!

Akkurat nå sitter jeg på vakt og tenker at det kunne vært en fin stund å lage et nytt blogginnlegg. Derfor tenkte jeg å vise dere litt av mitt tidligere opphold i Trondheim, under slutten av permen min fra militæret. Jeg tilbragte den første delen av permen min hjemme i Sandnessjøen, der hadde jeg det veldig koselig og var med venner store deler av tiden. Vi hadde også en farvelfest for en venninne av meg som skulle inn i militæret ikke langt unna der jeg selv er å tjenestegjør. Så nå kan jeg og hun møtes enda oftere og finne på veldig mye sammen, dette gleder jeg med utrolig mye til.

Men tilbake til poenget, jeg tilbrakte den siste helgen min i Trondheim hvor jeg har flere venner fra videregående som studerer. Jeg bruker å være en del hos vennene mine i Trondheim fordi vi er veldig gode og nære venner og vi har det alltid morsomt når vi er sammen. På fredagen skulle vi egentlig bare ha en koselig vennekveld med spill og slike ting, men det endte selvfølgelig med at vi stakk ut på vors og endte opp på byen. Det var også utrolig koselig og vi gjorde så mye gøy. På lørdagen var vi også på en fest vi hadde planlagt å dra på på forhånd, det var fordi det var en bursdagsfeiring for en venn av venninnene mine. Den festen ble også veldig bra og jeg ble kjent med veldig mange nye mennesker og hadde en utrolig fin kveld her også.

Tidligere samme dag hadde den ene av venninnen mine luften ideen om å selv lage en blogg for å dele tanker og bilder fra livet sitt. Dette syntes jeg var en utrolig god ide så jeg tok initiativ til å hjelpe henne med blant annet å finne og tilpasse et design til bloggen ettersom det er noe jeg har blitt flink til etter et par år med bloggingen. Vi holdt på i et par timer og resultatet ble utrolig bra, kanskje jeg linker til bloggen hennes her inne om dere har lyst til det! Anbefales!

Vi hadde også en liten phototshoot i Trondheim som jeg har tenkt til å dele med dere. Håper dere liker bildene. Vi hadde det utrolig morsomt når vi tok bilder, i begynnelsen var det litt kleint og hver gang en person gikk forbi oss frika vi ut og begynte nesten å hjemme oss haha. Etter et par timer ble vi alle så komfortable foran kameraet at til slutt posa vi og var helt inn i gamet selv om at folk sto å så på oss, det var til og med en gjeng med gutter som gikk forbi og bare sa helt random at "bildene blir utrolig fine" og vi lo oss ihjel og bare kjørte på enda mer. Sykt morsomt!








Bukse // Cheap monday       Boots // GANT      Genser // GANT       Vest // GANT       Skjerf // Louis Vuitton

 

Ønsker dere å ha flere slike "outfits"-innlegg?
 



 

BOWL

Hei igjen!

Ah dette er en deilig, jeg våknet opp til den sola utenfor vinduet mitt, et par centimeter med og blå himmel, kan det virkelig bli bedre enn dette? Det tror jeg nok ikke, perm fra militæret er deilig. Jeg våknet rundt 12 tiden og bare lå i senga og slappet av, snappet med folk og hørte på musikk, slik jeg alltid gjør når jeg våkner før jeg står opp. Da jeg sto opp begynte jeg dagen med en gang med mattematikk, siden jeg er i militæret benytter jeg sjansen til å ta opp tre ulike fag. Dette er ikke fag jeg vil ha bedre karakter i, men fag jeg faktisk aldri har hatt. Jeg tar matte S1+S2 og økonomistyring. Jeg har kommet inn på bachelor i økonomi og ledelse, derfor ønsker jeg selv å ta opp økonomistyring ettersom det er et fag jeg aldri fikk ha på vgs pga for liten etterspørsel.





Så etter planen skal jeg opp i eksamen allerede i mai, å jeg gruer meg. Jeg føler meg ikke klar i det hele tatt og tanken på at det bare er litt mer enn en måned freaker meg ut, jeg begynte først for noen uker siden pga jeg måtte vente til jeg kom til Gardermoen militære flyplass hvor jeg tjenestegjør siste delen av rekrutten min. Så jeg fikk vell begynt i februar tror jeg det var, aaaltfor liten tid spør du meg altså.

Men nå må jeg stikke på badet og gjøre meg klar, jeg skal på Napoli nå snart (det er et spisested her jeg bor) og deretter skal jeg faktisk på bowling. Var der for ikke så lenge siden med noen andre venner og fant ut at jeg var litt bedre enn jeg trodde selv. Vi får se hvordan det går.

Jeg skjønner forresten ikke hvorfor bildene blir så uklare med en gang jeg laster dem opp her, hvis det ikke fikser seg får jeg bare kjøpe et nytt kamera!

Dere får ha en fin dag kjære lesere!

 

Har du noen gang tatt opp fag?




 

Beauty house Oslo

// IKKE sponset //

Hei igjen dere!

For et par uker siden bestemte jeg meg for å prøve tannbleking hos en salong, jeg har tidligere prøvd ut to typer hjemmebleking. Disse to typene jeg har prøvd har fungert helt greit for meg, tror kanskje jeg kommer til å skrive litt om disse to typene etterhvert på denne bloggen. Men tilbake til poenget, jeg sjekket litt rundt og bestemte meg for å dra til en annen salong enn den jeg vanligvis bruker til andre ting. Jeg endte da opp hos Beauty House etter å tidligere ha lest mye bra og fått flere anbefalinger om dem. Greia var den at jeg av en eller annen grunn hadde skrevet meg opp på nyhetsbrev-listen deres, dermed fikk jeg en mail fra dem om at de nå nylig skulle åpne en salong. Det var det som på en måte fikk meg til å bare kjøre på med en gang, jeg har lenge tenkt at dette er noe jeg skulle prøve ut en gang. Det har lissom aldri blitt noe av før nå, rett og slett fordi jeg er en lat person, det er flaut å si. Men da jeg fikk mail av dem tenkte jeg som sagt at det bare er å hive seg ut i det, det ville skjedd en eller annen gang uansett.

Greia er den at jeg aldri har hatt noen form for brune tenner, folk har faktisk spurt meg lenge før jeg prøvde noen som helst form for tannbleking om jeg brukte å bleke tennene hos noen salong og om jeg kunne anbefale noe. Ettersom jeg aldri har gjort noe slikt har jeg bare ledd det av meg, tatt det som et komplement og bare sagt at det er noe jeg ikke har noen kunnskap om. Jeg tror jeg begynte med hjemmebleking rundt sommeren 2016, bare for å prøve lissom. Etterhvert som jeg prøvde det og tennene ble litt hvitere enn hva de var ble jeg litt hekta. Men nå sporer jeg av enda en gang her, haha lol typisk meg.

Som dere sikkert har forstått dro jeg til Beauty House Pilestredet tirsdag forrige uke, jeg var selv veldig spent på hvordan dette skulle bli ettersom jeg aldri har fått en slik behandling. Etter litt frem og tilbake klarte jeg sammen med Google maps å finne veien frem til salongen, er så lost i Oslo hvis jeg ikke er på Karl Johan, Sørenga eller Bogstadveien haha. Der var det en utrolig hyggelig dame som møtte meg ved resepsjonen (kan vel ikke kalle det for en disk når det er i en salong?). Jeg var litt tidlig ute så hun var veldig hyggelig å snakke med, hun fortalte meg litt om inngrepet, hvordan det foregår, hvor lang tid det tar, eventuelle bivirkninger osv. Jeg kan si at jeg aldri har følt meg så godt tatt vare på hos noen andre, hun var veldig flink og hyggelig. Etter en liten stund var det klart for meg og hun tok meg med inn på rommet, der forklarte hun meg litt mer og viste meg de ulike redskapene som kom til å bli brukt. Det var en veldig fin salong og personalet virket svært profesjonelle. Hyggelig som hun var fikk jeg henne også til å ta bilder for meg til bloggen.

Jeg var litt nervøs og tror hun merket det men hun fikk meg til å føle at jeg var i svært gode hender og det var jo noe jeg også var. Så la jeg meg på sengebenken mens hun fortalte meg til hver minste detalj hva det var hun gjorde slik at jeg skulle vite hva som foregikk til enhver tid. Hvis du ser på bildet under, hvor jeg rett og slett ikke ser ut ser du at jeg har noe rare greier på tennene. Det blå er en slags beskyttelse man har mellom tennene og tannkjøttet slik at det skal bli mest mulig skånsomt for tannkjøttet. I tillegg kan du se at hun har tatt på en slags gele på tennene mine, det er selve aktiveringsgeléen som skal sette hele prosessen i gang med en gang laserstrålen treffer området.

På bildet under kan du også se at hun har slått på laseren slik at prosessen her er i gang. Jeg fikk et par beskyttelsesbriller også, det er fordi strålen er såpass kraftig at det kan være skadelig for øynene å se rett i strålen, noe det er med enhver laser. Jeg skulle etter planen ligge på benken i 40 minutter, hun fortalte meg at hun kommer til å forlate rommet med tanke på privatliv. Til tross for dette kom hun til å komme innom å sjekke om alt var bra etter 15 minutter, etter det kom hun til å komme innom etter 10 minutter og 10 minutter etter det igjen. De gangene hun kom innom sjekket hun om alt var bra med meg, om beskyttelsen, geléen og laseren lå riktig plassert med tanke på tennene mine. Jeg hadde planlagt å ta med høretelefonene mine inn slik at jeg kunne ligge å høre på musikk mens behandlingen foregikk slik at jeg ikke skulle kjede meg, tullete som jeg var klarte jeg å glemme dem. Heldigvis spilte de musikk i salongen og det var heldigvis akkurat som å høre på min egen spilleliste, noe som var utrolig greit for da gikk tiden veldig fort og jeg lå bare å slappet av på behandlingsbenken.

Da jeg omsider var ferdig med behandlingen var jeg litt øm i munnen etter å ha sittet med gommen i 40 minutter. Hun fortalte at en normal bivirkning etter en slik behandling kan være litt ising i tennene og at jeg de første dagene skulle holde meg unna mat med veldig mye farge eller syre i. Jeg merket en del til isingen men det var egentlig ikke noe stort problem, etter en time var alt borte og jeg var helt fin igjen. Det er ikke noen stor fare med tannbleking, du kan lissom spise rett etterpå og du fungerer helt fint.

Her ser du resultatet etter behandlingen min helt uredigert, det ble hvitere og jeg ble utrolig fornøyd. I tillegg fortalte hun meg at hvis jeg ikke ble helt fornøyd kunne hun sette meg opp på en time om noen uker for at tennene skal få roet seg før neste inngrep, selvfølgelig til en rabattert pris. Bildet ble også litt rart på grunn av lyset, men det ser mye bedre ut i virkeligheten!



Som du ser ble jeg også litt tørr på leppene på grunn av varmen fra laseren, men det er bare å ta på litt lepomade så er det borte!

Behandlingen koster egentlig 4700,- men hvis du bestiller time hos dem HER og velger Beauty House Pilestredet kan du nå, ut mars få behandlingen for kun 1000,-. Som jeg har nevnt lenger opp er dette IKKE noen form for sponsing, men i og med at jeg er såpass fornøyd med både resultat, profesjonalitet og fremgangsmåte hos dem velger jeg selv å fronte behandlingen hos dem. Jeg er utrolig fornøyd og kommer definitivt tilbake, kanskje jeg til og med bytter salong slik at jeg bare bruker Beauty House en stund, hvem vet?

 

Har du tatt noen form for behandling/inngrep for å fikse litt på et eller annet?



 

Home is where your heart is

Hei igjen dere!

Akkurat nå er jeg tilbake på militæreleiren og har litt fri, så derfor tenkte jeg at det kunne vært perfekt å begynne å skrive litt her inne igjen. Siden jeg er vaktsoldat i Luftforsvaret jobber jeg turnus hvor jeg er på 4 dager + 2 uker vakt. Deretter har jeg 10 dager fri, da reiser jeg enten rundt til venner eller så reiser jeg hjem. Denne permen her har vært litt frem og tilbake, jeg dro til Trondheim den første helgen for å møte vennene mine der. Vi dro ut på fredagen, hadde et lite reunion vors før vi dro på byen og det var utrolig hyggelig å se vennene mine igjen. Dagen etterpå skulle vi feire bursdagen til en venninne av meg, en venninne av venninnen min og en annen venn av de to. Det var også veldig koselig, etterpå skulle vi på Samfundet men det var så mye folk der. Dermed bestemte vi oss for heller å dra på en privat innflytningsfest hos noen bekjente av mine venner. Alle dagene i Trondheim utenom den siste (hvor jeg sov hos en annen) sov jeg hos venninnen min, så det var veldig lett å dra sammen til og hjem fra byen.

Processed with VSCO with hb2 preset





Da helgen var over rettet jeg nesen mot Oslo igjen. Der skulle jeg etter planen bo hele uken sammen med en venn av meg på leilighetshotellet Saga Apartments Oslo. Jeg ble der bare til tirsdag kveld. Det hadde gjennom hele permen min kommet frem litt problemer og det tappet energien min helt, til slutt følte jeg meg bare helt tom og ville ikke være mer. Så dermed fikk jeg en reise tur-retur av vennen min til Sandnessjøen.


                                                                                                                                                                                                                    (Bilde fra hotellets nettside)

Jeg skal være helt ærlig å si at tidligere har det for meg føltes litt stress å dra til Sandnessjøen, det er fordi det er et sted jeg har bodd hele livet og er litt lei av (noe jeg tror enhver person blir av hjemstedet sitt). Jeg har heller aldri forstått det  når folk sier at de reiser hjem for å slappe av, jeg reiser hovedsakelig hjem fordi jeg har familien min der og fortsatt en del venner som ikke har flyttet enda. Men denne gangen var det helt annerledes når jeg reiste hjem, som sagt hadde det kommet frem flere dumme ting som har gjort meg lei og tom. Den siste dagen i Oslo tenkte jeg bare "jeg vil hjem, jeg vil hjem". Så når jeg satt på flyet tenkte jeg bare hvor utrolig godt det skulle bli og dra hjem, møte vennene mine og bare nyte tiden med folk jeg kjenner 100% og elsker å være med. Det er slikt som gjør meg veldig glad. 

Selve reisen til Sandnessjøen ble veldig tullete også, fordi jeg regnet tiden litt dårlig og måtte innom militærleiren før jeg skulle ta flyet. Det endte med at jeg ble for sen og måtte bli ombooket til et annet fly + betale for ombookingen. Stresset og fjern som jeg hadde vært de siste dagene klarte jeg å glemme bankkortet mitt og klokken hos vennen min på leilighetshotellet. Etter mye om og men klarte jeg til slutt å få hjelp av DNB hvor jeg fikk tatt ut penger til ombookingen + litt til. Da jeg kom hjem hentet en venninne meg på flyplassen, siden moren min var på ferie fikk jeg bo hos dem alle dagene til jeg vendte nesa mot Oslo igjen på fredagen.



Processed with VSCO with oc preset



Jeg fløy til Oslo på fredagen og skulle da bo hos en vennine av meg som bor på Sørenga helt til i dag. Det var veldig koselig å se henne igjen og bare slappe av og nyte dagene i Tigerstaden og butikkene og slikt. I tillegg tok jeg turen til Hendrix Hair Majorstuen som er veeldig flinke, jeg ble utrolig fornøyd med den nye frisyren min og føler meg mye freshere med kortere hår som ikke minst er lettere å håndtere.





Så, dette var min uke forklart i et enkelt innlegg. Som sagt prøver jeg å kunne oppdatere dere oftere når jeg har tid. Men nå er jeg tilbake i min militære tjeneste så jeg skal prøve å få presset bloggen inn i timeplanen min også! Håper dere fortsetter å følge med!

 

Hva har du gjort den siste uken da?

 



 

Problemer på flyplassen

Hei igjen dere!

Nå sitter jeg i sengen min hjemme i Sandnessjøen og tenkte jeg skulle oppdatere dere litt på hva som skjer om dagene i livet mitt. Jeg er hjemme på en 10 dagers perm som jeg har mellom vaktene jeg jobber som vakt og sikringssoldat for Luftforsvaret. Jeg reiste hjem på fredagen og skal være her til neste søndag.

Jeg var ute i går med et par venner fra skolen som fortsatt er i Sandnessjøen og jobber før de skal videre ut i verden, det var vell egentlig her jeg stresset mest med forberedelsen i og med at reisen min fra Gardermoen ble svært hektisk pga flyproblemer. Jeg er nemlig litt irritert på militæret fordi de booker fly til meg med to ulike selskaper i stedet for et. Tilbake til flyene, jeg skulle reise fredag klokken 17.40 med Norwegian, flyet ble utsatt opp til 4-5 ganger, jeg som hadde god tid mellom flyvningene fikk plutselig veldig dårlig tid. Etterhvert var det litt over en time til flyet mitt med Widerøe fra Trondheim skulle gå til Sandnessjøen så jeg ble veeeldig stressa, haha. Jeg gikk til første vakt jeg så og spurte om Norwegian hadde en skranke i nærheten jeg kunne henvende meg til, vakten sendte meg til enden av flyplassen hvor det rett og slett ikke fantes noe, deretter ble jeg sendt tilbake til der jeg var i første omgang for så å forstå at de har sendt meg feil vei igjen, snakk om mangel på kontroll ansatte har der. Til slutt kom jeg frem og informerte mannen bak skranken om at flyet var forsinket og at jeg ikke kunne vente mer pga neste fly gikk om en time. Hyggelig som han var klarte han å ombooke meg til et annet fly som skulle gå om 5 min, stressa som jeg var ble jeg enda mer stressa når jeg skjønte at den nye gaten min var helt innerst i den nyeste delen av Gardermoen som tar veldig lang tid å gå til. Da jeg løp gjennom den varme flyplassen og kom fram var jeg utrolig varm og sliten av å løpe med håndbagasjen for så å få vite at det nye flyet mitt også var utsatt.

Til slutt klarte vi å komme oss på flyet og det skulle lette, jeg henvendte meg til første crew ansatt på flyet for å fortelle om situasjonen min, det var en stor og sur dame som overså meg og bare sa "snakk med noen andre" for så å gå videre uten noe mer. Jeg henvendte meg til den andre crew ansatte jeg fant som var en mye hyggeligere dame, jeg lurte på om de hadde mulighet til å kontakte Widerøe og høre om de kunne vente noen minutter ettersom vi skulle lande 10-15 min før mitt andre fly skulle gå. Dette var viktig for meg i og med at militæret har booket Norwegian og Widerøe som betyr at jeg måtte sjekke bagasjen inn på nytt i Trondheim, men det kunne de ikke. Flott, tenkte jeg.

Da jeg landet i Trondheim henviste jeg meg i skranken der og det var en svært hyggelig mann som hjalp meg der med å skulle prøve å ta seg av bagasjen min i og med at jeg egentlig bare måtte løpe til flyet mitt med en gang. Da jeg kom fram til det andre flyet mitt var det utsatt to ganger med 30 min, altså kunne jeg slappe litt av. Så, da dro jeg fra Trondheim i håp om at de på magisk vis hadde klart å overføre baggen min til Widerøe sitt fly. Da jeg kom frem til Sandnessjøen kom ikke baggen min ut og jeg henviste meg til ansatte på Stokka flyplass, de kunne ikke hjelpe ettersom jeg hadde reist med Norwegian tidligere. Snakk om lur ordning her altså.

Dermed tok jeg kontakt med Norwegian i Trondheim hvor jeg fikk kontakt med mannen som hjalp meg da jeg var der, han informerte meg om at de skulle sende baggen med bil fra Trondheim lørdagen klokken 9 på morgenen slik at den da ville være fremme ca 4-5 tiden hos meg. Jeg ventet og ventet, ringte og ringte men ingen svar. Ettersom jeg skulle ut med venner på lørdagen måtte jeg ta på meg klær jeg egentlig ikke bruker lengre ettersom mine egentlige klær var i bagasjen. Da jeg var på vors fikk jeg en telefon fra ham i Trondheim som sa at bagen var sendt tilbake til Oslo, nå begynte jeg altså å bli veldig sur over hvordan dette selskapet behandler ulike situasjoner. Jeg sa bare "ok, greit, fint, hade" for å kunne legge på ettersom jeg bare mistet motet. Så nå sitter jeg her, venter på en bag som blir sendt imorgen kveld og mest sannsynlig kommer på mandag eller tirsdag ettersom den skulle sendes fra Oslo til Bodø også kjøres fra Bodø til Sandnessjøen.

Så nå har jeg fått ut litt frustrasjon overfor militærets system og systemet til Norwegian, som jeg aldri har brukt tildigere ettersom jeg er fornøyd kunde hos SAS/Widerøe. Jeg kommer nok til å fortelle dette til militæret slik at jeg slipper noe mer av dette, hvis ikke vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Men alt i alt ble det en veldig fin kveld i går sammen med venner og slikt, har virkelig savnet de jeg var med. Følte det var godt å få komme hjem og slappe av litt. I militæret jobber jeg turnus siden jeg er vaktsoldat, turnusen er 2 uker på, 10 dager av, 4 dager utdanning. Når jeg nevner dette kommer jeg på at jeg ikke hadde sovet et sekund på 53 timer når jeg landet i Sandnessjøen, noe som forsterket "lost"-følelsen min på flyplassene.

Velvel, nok klaging. Jeg har forresten gjort et par innkjøp de 2-3 siste dagene som jeg kommer til å vise her på bloggen om ikke lenge. Også har jeg en time imorgen for å gjøre noe jeg har ønsket å gjøre lenge, det kommer jeg til å fortelle dere senere. Håper dere følger med, litt avsløringer kommer til å skje på snappen min (alejak).

Ha en fin dag videre blogglesere ♥♥

 

 

Har du noen gang opplevd noe slik på flyplassen (eventuelt med Norwegian)?



 

Through 2016

Hei dere!

Nå har jeg tenkt å lage et innlegg med bare bilder for å vise dere året mitt gjennom bilder, jeg har selvfølgelig utrolig mange bilder å ta av men det er ikke alt som passer seg på en blogg. Likevel er det en god del bilder som ble med her, håper dere liker det! Godt nyttår til dere alle sammen ♥






























































































































Processed with VSCO with hb2 preset

Nå gjør jeg meg klar for å senere skal dra til noen venner før vi skal ha reunion med noen av 97er kullet som vi også feiret 2juledag sammen med. Gleder meg utrolig mye til siste feiringen før jeg skal i militæret igjen!

 

 

Hvordan skal du feire nyttårsaften?





 

Back at it

Follow my blog with Bloglovin

 

Hei igjen kjære lesere!

Da var jeg enda en gang tilbake og nå har jeg fått så mye mer energi til å blogge, det er så sykt lenge siden og jeg digget den perioden jeg var svært aktiv og sånt. Jeg har gjort så utrolig mye nå i det siste siden mitt siste blogginnlegg og den nye hverdagen min nå er så utrolig spennende. I slutten av September gjorde jeg noe utrolig spennende skjønner dere, jeg dro nemlig inn i militæret. Jeg har hatt veldig lyst til dette veldig lenge og har gledet meg siden jeg fikk tildelt plassen min. Jeg er nemlig inne i Luftforsvaret på Ørland akkurat nå, mer om dette kommer jeg til å fortelle litt mer om i et senere blogginnlegg. Nå når det nærmer seg jul (noe jeg gleder meg utrolig til) er det på tide å komme seg hjem. Heldig som jeg er har jeg fri både på julaften og nyttårsaften. Det er utrolig digg for meg fordi da får jeg tid til både familien og vennene mine, i tillegg til at vi har 2 "reunion" fester hvor vi er rundt 30-40 stk fra de ulike klassene på VGS som møtes. Vi som er et par stykker fra hver klasse som samles sammen og feirer andre juledag og nyttårsaften sammen, det blir utrolig hyggelig å se alle vennene mine igjen, elsk.

 Dagene her i militæret er utrolig hektiske men jeg skal likevell klare å opprettholde aktivitet på denne bloggen ettersom det er noe jeg er svært glad i og digger å gjøre. 


                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   Bilde lånt fra forsvarets egne nettsider

Nå har jeg også fått et helt nytt design og det er med på å gi meg mer motivasjon til å blogge, jeg får mye mer motivasjon og sånt nå når bloggen er mer stilren, ryddig og pen. Det hjelper utrolig mye på motivasjonen folkens!

 

 

Har du eller kjenner du noen som har vært i forsvaret?


 

Siden sist

 

Hei dere!

Nå er det leeenge siden mitt siste blogginnlegg og det er så utrolig mye som har skjedd siden sist. Da jeg skrev dette satt jeg i et rom i New York, noe dere skal få vite mer om etterhvert. Jeg prøver å komme meg inn i bloggperioden min igjen så dere vil få se mye av det som har skjedd gjennom bilder og et par innlegg her. Jeg håper på å være like aktiv som jeg var før men vi får se hvor mye tid jeg har til bloggen etterhvert.

Dette blir bare et kortkort innlegg. Men jeg håper dere vil følge med videre inne på bloggen min og lese alt det nye jeg vil komme med, og takk til dere som har lest bloggen min dag ut og dag inn, selv de periodene jeg har hatt uten noen innlegg. Kjempeglad for dere fantastiske lesere ♥♥


 

 



 

Alexander Wang

Hei dere!

Siden blogg-pausen min har det skjedd så utrolig mye nytt i livet mitt. Jeg har gjort ting jeg aldri trodde jeg skulle gjøre, snakket med folk jeg den dag i dag aldri ville syntes hadde fortjent et blikk fra meg, møtt nye personer og reist mye rundt. Alt i alt har det skjedd så utrolig mye spennende og jeg gleder meg til å dele bildene med dere! De kommer til å komme snart (kanskje neste innlegg).

Siden sist har jeg skaffet meg blant annet 2 nye trenings gensere fra Alexander Wang X som jeg rett og slett bare elsker! Den ene er litt for stor, men den andre er helt perfekt! Dette er et merke jeg garantert kommer til å kjøpe flere trenings klær fra!



Beklager for dårlige bilder men speilreflekskameraet mitt er litt ødelagt, men det blir fikset nå!

 

Har du noe fra Alexander Wang?

 

- Alexander                                                                                                                                             

 

Det var verdt det

 

Hei igjen dere!

Livet går videre uansett hvor hardt det er, man må på skole, man må på jobb, man må være i aktivitet. Hvis ikke er alt som blir igjen av deg et tomt skall. Takk for alle de fine meldingene jeg har fått fra alle og enhver, det er så utrolig koselig og rørende å se at så mange bryr seg og spesielt personer jeg aldri har snakket med. Og det er vedlig fint å se at noe som betyr noe for meg kan bety noe for dere også. Nok om det!

Dagen i går var fin. Jeg kom hjem fra skole og hadde stor trang for å dra på graven til pappaen min, desverre var min mor ikke hjemme i går side hun måtte reise på møte. Jeg var hjemme alene og fant ut at den eneste måten jeg kunne besøke ham på var å ta bena fatt. Jeg la bak med 17,2 kilometer på 1 time og 33 minutter i sterk vind, regn, sludd og hagl. Om det var vært det? Uten tvil. Jeg satt på kirkegården i en time bare for å føle omgivelsene, for å være sammen med ham. Omsider ble jeg hentet av noen venner og kjørt hjem, jeg var dessverre ikke i stand til å komme meg hjem etter diverse.





Da jeg kom hjem lagde jeg en liten overraskelse til meg selv. Jeg endte opp med jordbær dekket med sjokolade, det var utrolig godt men mettende. Det er garantert ikke lenge til jeg lager igjen.

Håper du hadde en fin dag i går!

 

- Alexander                                                                                                                                                     

 

Smerten minner meg på at jeg lever

 

Hei igjen dere!

Nå er det veldig lenge siden jeg har oppdatert denne bloggen og jeg skal innrømme at jeg flere ganger har vurdert å legge den opp for min egen del. Men selve bloggen var vel for meg en måte å fortelle dere der ute min historie, den har vært en støttespiller for å komme igjennom hverdagen som for meg og mange andre der ute ikke er så lett som man kan få inntrykk av. Jeg har kanskje bare vist dere som har lest denne bloggen en fasade av livet mitt men nå er det på tide å fortelle dere litt mer, for jeg orker ikke å lyve, ikke en eneste løyn til ? mest av alt handler vel dette om å lyve for seg selv. Livet har sine såkalte «bivirkninger» for oss alle og min hverdag ble helt snudd på hodet den dagen jeg fikk det som opplevdes for meg som verdens grusomste telefon hjemmefra. Her sitter jeg klokken 02 på natten med svette i pannen, redd for hva fingrene mine vil utrette på skjermen, men la det komme! Jeg vet ikke!

Jeg var på leirskole i syvende klasse sammen med gode venner, jeg hadde forlatt hjemstedet mitt med en kreftsyk far. Det er en opplevelse som ikke kan beskrives, frykten for å miste, frykten for å glemme. Det er grusomt å bare kunne være vitne til at en sykdom sluker den man er mest glad i og vite at det ikke er noen en selv kan gjøre enn bare å være.

Oppholdet var fint, men jeg kunne under hele oppholdet føle at noe var galt, noe var ikke riktig. Dagene gikk og denne ekle følelsen kom og gikk, jeg følte meg tyngre som om det var en tung byrd på ryggen min som hang seg fast og ble tyngre for hvert åndedrag. Den fjerde dagen min var jeg så utrolig redd, jeg visste ikke hva det var men jeg var så redd for noe. Jeg husker jeg hadde en drøm natten før telefonsamtalen som endret livet mitt.


Jeg var ute midt på natten helt alene og jeg var redd fordi jeg hadde mistet noen, men jeg visste ikke hvem. Jeg var alene midt i skogen, månen lyste sterkt om ga med en viss trygghet. Jeg hørte en stemme, men kunne ikke tyde hva det var den sa. Jeg kunne fornemme hvor den kom fra og gikk i retning stemmen, stemmen ble høyere og høyere for hvert skritt. Stemmen ble øredøvende men jeg kunne ikke tyde ordene ? enda. Jeg hadde gått lenge og føttene mine var såre, jeg så ned på dem og fant ut at skoene mine var borte. Jeg kom frem til en hytte, en mørk hytte. Jeg gikk inn i hytten, det var fullt av blod på veggene. Jeg visste at dette var et sted jeg ikke burde være, men noen fikk meg til å bli. Det stod en dame ikledd hvit kjole i trappen, hun stod i mørket så alt jeg så var den hvite kjolen og det kritthvite håret. Jeg stod der lenge og så på henne, det virket ikke som om hun enset meg, stod hun med ryggen mot meg? Plutselig snudde hun seg brått og satte de bekmørke øynene i meg, så gikk hun ned trappen. Hjernen min sluttet å tenke, jeg husker bare bilder. Skogen som suste forbi øyene mine, jeg tror jeg sprang. Trærne pisket meg i ansiktet og jeg kjente det rant blod, men jeg fortsatte å løpe. Jeg løp helt til jeg kom til en hytte, det kunne umulig være den samme hytten siden jeg hadde løpt i en strak retning, mot månen. Der var hun igjen, den hvite damen. Jeg løp forbi henne, senere kom jeg til en ny hytte. Der var hun igjen, den samme damen ved den samme hytten. Jeg løp en annen vei, ikke fremover, ikke tilbake. Enda en hytte, enda en kvinne. Uansett hvilken vei jeg løp endte jeg ved den samme hytten med den samme damen. Etter utallige hytter ga jeg opp, jeg orket ikke løpe mer. Jeg orket ikke flykte. Jeg endte opp ved en hytte, damen stod der og så på meg. Hun stod under et tre som skygget for ansiktet, etter en stund rørte hun på seg i min retning. Lyset fra månen røpte ansiktet hennes og det er et ansikt jeg husker den dag i dag. Hun var utmagret, jeg kunne se de sorte hullene i stedet for øyne, jeg kunne se kraniet hennes, det fantes ikke hud på kvinnen. Hun var bare bein, og hun nærmet seg for hvert sekund. Jeg visste at hvis jeg ikke løp nå ville jeg ikke klare å løpe siden. Jeg enset død av henne, men selv om hun brakte denne følelsen med seg ville jeg ikke løpe, døden gjorde meg heller rolig. Hun var så nærme at hun kunne ta på meg, og det gjorde hun. Ordene som kom ut av munnen hennes glemmer jeg aldri, og heller ikke den uutholdelige stemmen som hvisket «du har opplevd for lite smerte for å slippe dette ynkelige liv, jeg kommer tilbake når du ikke er annet enn et tomt skall». Deretter så jeg ned på føttene mine, det var blod. Jeg hylte og skrek og skrek, blod og atter blod. Huden min ble til blod, tårene mine ble til blod, håret mitt ble til blod.

Jeg våknet og kom atter tilbake til realiteten. Enda jeg hadde sluppet unna marerittet var jeg ikke glad, jeg kunne føle smerten i brystet mitt. Og jeg husker ikke mer av den natten, ikke annet enn en mørk skygge ikledd hvitt, som satte på stolen i soverommet vårt. Så ble alt mørkt.

Dagen etterpå husker jeg svært lite av den dag i dag. Det eneste klare minnet jeg har fra leirskoleturen var telefonsamtalen. Vi var ikke tillat å ha med telefoner på leirskolen av sosiale grunner. Jeg ble hentet av en av lærerne mine og ledet forbi «stuen» til lærerne, jeg husker ansiktene deres veldig godt. Ansiktene deres viste medlidenhet, sorg, anger, alt på en gang. Jeg følte meg ynkelig. Jeg ble ledet inn i et mindre rom og en mobil lå der til meg. Jeg tok den opp og sjekket nummeret, moren min. Hva ville hun? Sjekke om jeg hadde det bra? Langt ifra. Jeg kunne føle en ekkel stemning i rommet, bedre ble det ikke av at læreren satt i døråpningen og kikket på meg, jeg ble redd for hva moren min skulle si. «Hei» sa jeg, «hei» fikk jeg tilbake. Stillhet. «Hvordan går det» spør jeg, stillhet. Var det et hulk? Nei. «Hvordan går det med pappa» spør jeg, stillhet. «Han fikk problemer med å puste» hører jeg stemmen hennes viske i den andre siden av røret. Fikk ? Fikk? «Fikk» spør jeg, stillhet. Jeg hørte den tunge pusten hennes, «han er vel ikke ? er han?», «er han ?». Stemmen min skalv, «er pappa død?». «JA».

Føttene forsvant under kroppen min, jeg falt i gulvet. Kollapset. Alt ble mørkt. Jeg besvimte i noen sekunder tror jeg. Jeg husker bare at noen holdt rundt meg. Jeg lå der, svak, blottet. Jeg gråt. Tårene rant, som en elv. En elv av blod. Det ble mørkt igjen. Lever jeg, tenker jeg. Det eneste som fikk meg til å føle meg levende var smerten, smerten i brystet. «Smerte er levende, smerte er menneskelig». Det føltes som om hjertet mitt ble revet ut av en hånd, sakte og forsiktig. Jeg gråt. Øynene mine var lukket. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gråt, 30 minutter? 1 dag? 1 år? En evighet. Jeg husker at når jeg åpnet øynene kunne jeg skimte en skikkelse gjennom tårene som dekket øynene mine. Der satt hun, damen i marerittet mitt. «Dette er bare begynnelsen», så blacket jeg ut.

Silence is a great source of strenght

Herfra husker jeg bare glimt, bilder. Glimt fra gangene, glimt fra lys, glimt ut av vinduet til en bil. Jeg ble hentet dagen etterpå. Jeg ble kjørt hjem. Turen tok aldri slutt, jeg kunne se de samme trærne suse forbi vinduet på nytt og på nytt.

Jeg kan se henne ofte, hver gang jeg våkner med svette i pannen etter et grusomt mareritt er hun her. Her i rommet sammen med meg, I den hvite kjolen sitter hun i vinduskarmen og stirrer blindt i min retning, hun passer på meg. Ingenting skal få skade meg før skjebnen har bestemt det.

Faren min døde for fem år siden, sorgen blir ikke noe mindre av den grunn. Sorgen bare kryper inn i de mørkeste krokene i kroppen din, og når du minst venter det, eksploderer alt. Jeg sitter her i dag og skriver dette ynkelige innlegget på en liten blogg. Jeg lovte vel dere å fortelle hele sannheten, gjorde jeg ikke det på begynnelsen? Det klarer jeg ikke! Jeg er ikke sterk nok, ikke enda. En dag vil jeg være sterk nok, en dag vil jeg kunne fortelle dere hvordan det virkelig var. En dag vil jeg kunne fortelle dere hvordan livet mitt ble etterpå. Alle problemene jeg har slitt med. Jeg er bare ikke sterk nok. Jeg vil ikke stemple meg som svak, bare ikke klar for å møte realiteten. Det er først når jeg klarer å sette ord på ting jeg føler og ting jeg har opplevd at jeg kan gå videre. Da kan jeg la det gå. Men nå er jeg ikke klar, jeg vil ta vare på dette litt lengre. Jeg vil føle på smerten, smerten får meg til å føle meg levende. Den forteller meg at jeg er. Jeg eksisterer. Jeg er et individ i hele eksistensen. Jeg er en del av universet og når jeg dør, vil jeg som min far ende opp som et lite lys på himmelen. En stjerne. Støv i galaksen. Uendeligheten.

Kreft er en f***d up sykdom!


Jeg skriver ikke dette for å få sentimentalitet fra alle og enhver. Jeg trenger bare å få det ut på en måte. Få det ut for flere, slik at jeg slipper alle spørsmål og hvordan det går med livet. Hvordan jeg takler livet etter alle smertene.

Dette er kanskje en bagatell i forhold til hva andre har opplevd. Jeg mener ikke selv at alle skal synes synd på meg, for som sagt forteller smerten meg at jeg eksisterer. Vi alle har bare ulike måter å håndtere sorg på. Jeg har ikke opplevd det du har opplevd, og du har ikke opplevd det jeg har opplevd, vi har alle våre egne problemer. Og vi må alle respektere.

 

Sitat fra yndlingsromanen min, "Depression is a side effect of dying"


- Alexander                                                                                                                                                                                                


hits